Har du noe å skjule?

Her er min lørdagskommentar På innsida som sto i avisa Østlendingen lørdag 6. august. Blir altså lagt ut på internettet sterkt forsinket, men debatten er ikke mindre aktuell av den grunn. På grunn av temaet er denne kommentaren blottet for humor. Tittelen på dette blogginnlegget er muligens også tittelen på kommentaren (har ikke fått sett resultatet i papiravisa ennå).

Here it goes:

Internett er ikke ondere enn roser. Internett er kun en teknologi som gjør det enklere enn noensinne å kommunisere på tvers av alle samfunnslag og landegrenser. Men også internett har sine torner, slik det meste som har en positiv effekt dessverre også har en negativ bieffekt.

Inntil nylig har jeg kanskje vært litt naiv og tenkt at heller ikke mennesket er ondt (noen er bare mindre elskbare enn andre), men der har jeg måttet gå i meg selv de siste to ukene. Slik mange har gått i seg selv og stilt spørsmålet om også internett faktisk er genuint ondt, eller i hvert fall internett i sin frieste form, nemlig den anonyme delen av det. Den delen av nettet der gjerningsmannen lusket uforstyrret og uimotsagt rundt uten at noen oppdaget det.

Er det i underskogen av de anonyme nettdebattene ondskapen bor og gror, sammen med alle trollene og ugresset vi helst vil slippe å se i vår egen hage? Eller har disse uønskede elementene alltid vært der, men vi har vært blinde? Gror det så godt i de anonyme nettdebattene fordi vi verken har luket, eller engang forsøkt å bekjempe ugresset, med et eneste ugressmiddel?

Det er tross alt forbannet ubehagelig og kan virke helt meningsløst å diskutere med et ansiktsløst nett-troll som ved første øyekast "bare" virker litt dum og trangsynt, smårasistisk, ignorant, som en skikkelig hemføding vi ikke ønsker å identifisere oss med. Lik en narkoman som ber om en femmer til "kaffe" på Karl Johan. Vi haster forbi, ser rett frem og svarer ikke, som om de var svevestøvet som virvler av gårde i den lett forurensede lufta, for det er det mest komfortable i vår stressede hverdag. Et anonymt ansikt som ikke angår oss. Eller?

Så, er det anonymiteten på nettet som gjør at alle gærningene lettere finner sammen nå, og kan hause opp hverandre til å begå alt fra mobbing til mord rett foran våre passivt sjokkerte øyne? Nei, så enkel forklaring er det dessverre ikke, selv om det på mange måter kan føles riktig og oppklarende å gjøre anonymiteten til syndebukk for uforklarlige, monstrøse handlinger.

Handlinger begått av noen som tilsynelatende kunne vært den litt kjedelige klassekameraten eller nabogutten til hvem som helst av oss. Som en tidligere skolevenn av gjerningsmannen beskriver det:

- Av oss som grillet pølser den sommerkvelden i 1994, er det i dag to som er leger. En er marinbiolog. En er PR-rådgiver. Jeg ble journalist i NRK. Og en ble massemorder.

NRK-journalisten er Peter Svaar. Han dekket terrorangrepet 22.07.2011 live for NRK, og noen timer senere oppdaget han at han faktisk kjente gjerningsmannen.

- Det som holder meg våken om nettene nå, er at han ikke er et monster. Han er en vanlig, norsk gutt, skriver Peter Svaar på NRK.no.

Slik "Fjordman" trolig var en helt vanlig norsk gutt for hans barndomsvenner. Inntil de leste VG i går, hvor han sto frem med navn, bilde og sin historie. I to uker har hele landet jaktet på identiteten til den anonyme, høyreekstreme bloggeren og nettkverulanten. Fjordman er den enkeltpersonen som er oftest omtalt i et 1500 siders klipp og lim-hefte. I dette heftet gir gjeningsmannen oss det han selv mener at er en god begrunnelse for årsaken til at han fant det tvingende nødvendig både å bombe oss og å bli barnemassemorder.

Min første tanke da jeg så bildet av Fjordman, var at han så uhyggelig normal ut. Han er skummelt lik en gammel studievenn av meg, som er en av de snilleste jeg vet om. Han har til og med et ganske vanlig navn, et slikt navn som jeg allerede har glemt, nå som Fjordman har fått et ansikt.

Jeg tipper at de aller fleste anonyme som forsøpler nettdebatter med totalt uakseptable utsagn, løgner og vrangforestillinger er helt ordinære. De er bare vanlige folk som er helt på bærtur. De trenger først og fremst noen som kan imøtegå dem og forklare dem veien hjem, spesielt når de forlanger å gå motsatt vei fordi de mangler innebygd GPS for rett og galt.

Jeg føler ikke noe personlig behov for å vite hvordan norske nettdebatt-idioter ser ut, eller hva de heter. Men jeg synes at både mine med-redaktører og jeg skal ta oss bryet med å vite hvem vi slipper til i våre debatter, enten det er på papir, tv, radio eller nett.

Da kan redaktøren beskytte de kildene som av mange årsaker trenger beskyttelse, men kan også velge å avsløre identiteten i tilfeller der det anses som tvingende nødvendig.

"Fornærmelser avler kun perler i mitt sinn", sa forfatteren Henrik Wergeland (1808-1845). Han er en av mine store helter, takket være min fantastiske norsklærer Madsen på Elverum videregående skole, som levde under samme prinsipp som Wergeland, nemlig "Frihet fordrer opplyste borgere".

Internett har vært en av de største revolusjonene for den opplyste borger. Nettet har gitt folk flest tilgang til informasjon og kunnskap som tidligere bare var forbeholdt de få. Internett er rett og slett åpenhet og mer demokrati i praksis, slik statsministeren så godt formulerte hvordan vi skal møte ondskapen som traff oss så hardt 22.07.2011.

Prisen for mer åpenhet og demokrati er at også idiotene iblant oss har rett til å si sin mening, men det er også friheten til å motsi dem. Og gjerne høylytt.

Én kommentar

Ingrid

14.aug.2011 kl.21:57

Tommel opp, Ine. Ingen kunne sagt det bedre enn du.

Skriv en ny kommentar

Ine Thereze Gransæter

Ine Thereze Gransæter

41, Oslo

Realistisk fatalist og optimistisk pessimist. Blek, anemisk og forvorpen, men noen ganger fattet. Forlanger effektivitet, men også passivitet. Løper etter mitt eget lyse hode. Står stille når det er påkrevd. Liker harmoni under eiketreet, shiny shoes, vann, rød leppestift og mennesker som virker.

Kategorier

Arkiv

hits