Min natt med Google+

Just nu: Rammstein - Stripped  [direktelink til låta på Spotify]


Google+ har gjort meg omtrent like eksaltert som natta den eminente Anja (litt usikker på om direktelink til en Google Plus-profil er aktiv ennå) sendte meg mp3-filene til Madonna-låta Hung Up før de var offisielt utgitt en gang i 2005. Da måtte jeg stå opp igjen for å danse midt på natta, selv om det vanket tidligoppstandelse dagen derpå. Låta, alle versjonene av den, var for bra og dansbare til at jeg kunne sitte stille.

Det var omtrent på den tiden jeg sluttet å blogge daglig og gikk over til å skrive ting en gang i året eller så, fordi jeg fikk åndenød i den såkalte bloggosfæren som visstnok oppsto.

Mulig det var en kombinasjon av at jeg på cirka samme tidspunkt oppga min egen anonymitetstilværelse som blogger og dermed bedrev mer eller mindre bevisst selvsensur som gjorde meg like knasende morsom og interessant som plisséskjørtet til min med-hedmarking Sylvia Brustad (uten noen som helst sammenligning for øvrig).

Jeg blogget ikke et eneste ord da Facebook kom. Eller Twitter. Eller Spotify. Eller de sikkert hundrevis av andre sosiale mediene jeg har testet ut og glemt cirka et nanosekund senere.  Det måtte en ferielansering av Google+ til for å vekke blogge-Ine opp av dvalen (for anledningen).

Konkurransemennesket og nysgjerrigperiskopet i meg gjorde likevel at jeg måtte kaste meg over Google+ i går, selv om jeg har ferie til mandag og dermed hadde lovet at jeg skulle være mer eller mindre offline i hvert fall til søndag. Så jeg meldte meg inn på Google+ på dagen og smugplusset på natten i stedet. Det var omtrent det samme som skjedde da Nettby kom høsten 2006 eller så. Jeg var borte på ferie og i offlinerus. Da jeg kom hjem var pluselig Nettby større enn Blink (R.I.P til begge), så jeg måtte kaste meg over dette nye med hud og hår (men det var tross alt bare Blink for svaksynte, så jeg gadd ikke blogge om det heller)

Men nå har jeg tilbrakt rundt et døgn med Google+ og jeg vil S N A K K E om det, ja endog B L O G G E om det:

Publisering av innlegg/status: Jeg trengte over ett døgn på å skjønne hvordan jeg kunne skrive innlegg direkte på egen profilvegg uten å måtte gå via "strømmer" (som tilsvarer nyhetsstrømmen på Facebook). Det er komplett ulogisk for meg at jeg ikke har en aktiv skriverute øverst i profilen min hvor jeg kan skrive og publisere i vei. Klikker jeg på menyknappen "innlegg" i toppfanene skjer ikke en puck. Jeg må gå opp til "del"-knappen øverst i høyre hjørne for å få opp et "popupvindu" hvor jeg kan skrive. I 2011, etter å ha brukt Facebook i rundt fem år eller så og Twitter i fire, føles dette omtrent like usaklig og tungvint som å koble inn en PC i gammelt skrikemodem fra midten av 90-tallet ift å bruke breiband/fiber på internetten.

Google+ på mobilen: Det er tydelig at Google har lagt ressurser i å få gode mobilløsninger, for jeg synes allerede at det er morsommere og enklere og mer intuitivt å bruke Plus på iPhonen enn på internetten. Forventer store ting fremover, også for oss som styrer unna Android.

Kretser: Dette har forsåvidt også Facebook i teorien, med sine vennelister, selv om jeg aldri har praktisert det fordi jeg ikke klarer å holde styr på hvem som skal få vite hva. Jeg har derfor valgt å legge meg på en mellomlinje som er personlig og semiprivat, men på en sånn måte at jeg aldri skriver noe som kan gå ut over jobben eller sørge for at jeg ender som skandaleoppslag i Se og Hør. Jeg har savnet en funksjon Facebook hadde i begynnelsen, nemlig at man kunne se hvordan folk kjente hverandre. Når de ble kjent og fra feks studier, jobb etc. Denne funksjonen forsvant for noen år siden, uten at jeg noensinne har skjønt hvorfor.

Kretsene er en veldig god idé, men jeg tror Google+ kommer til å åpne kretsene slik at alle som er lagt til i en krets kan se hva kretsen heter og hvilke andre personer som er med i den angitte kretsen. Det er dørgende kjedelig å bare få beskjed om at man er lagt til i en krets, uten å kunne se hvilken (jf listene på Twitter, som jeg synes funker veldig bra rent faglig og for å utvide bekjentskapskretsen innenfor emner som er interessante). Foreløpig er det også litt komplisert å ha full oversikt for egen regning ift hvem man har lagt til i hvilken krets og om det er noe poeng å legge til en venninne, kollega og fashionjournalist i fire-fem kretser eller bare i 1 enkelt.

+1: Ren ripp off av Facebooks liker-knapp, javisst. Men jeg sier som Seinfeld-oppvarmeren (eller var det han selv?) sa på Telenor Arena: Det finnes kun 7 skikkelige gode vitser i verden, en standupers oppgave er å lage nye varianter av dem som får folk til å le som om det var ferskvare. Det handler tross alt ikke alltid om å være først ute med brilijante ideer, men om at den som stjeler best, den vinner. Jeg er blitt så vant til å "like" ting at jeg til stadighet tar meg selv i å ville klikke "liker" i en papiravis eller på ryggen til noen som har en fin jakke på seg. Det fine med +1 er at man kan legge til ting direkte via Google-søk, alt fra egne skrytesider til enkeltartikler eller saker man liker godt. Det du velger her vil etter hvert også gi anbefalt, skreddersydd innhold, som nok er det som til syvende og sist skal finansiere hele Google+

Follow-paranoia: Har ikke helt fått med meg hva man kaller sine medplussere ennå, slik man har venner på Facebook (noe som har ført til et heller flytende vennebegrep med årene) og followers på Twitter. Husker fremdeles hvilken terskel det var å registrere meg med fullt navn på Facebook i sin tid, det var nesten så jeg ikke våget etter å ha levd med nettnick i så mange år forut. Da jeg registrerte meg på Twitter skjedde det ikke stort det første året, men så begynte alle mulige folk jeg ikke ante hvem var å følge meg der. Det var nesten like skummelt som da jeg oppdaget at noen fremmede både leste og kommenterte på min første blogg for et tiårstid siden. Nå kjenner jeg at jeg har fått en ny paranoia, for fremmede som har "kretset" meg på Google+ uten at jeg er helt sikker på om og hvordan jeg kjenner dem - fordi jeg ikke kan se hva jeg er kretset som og med hvem. Antar dog at dette roer seg etter hvert som at dette også blir en vane.

Personvernparanoia: I motsetning til Facebooks virrvarr av stadig endrede personverninnstillinger og -regler, har Google+ kun 5. Men de er til gjengjeld alle så vage og vide at det i prinsippet kan dekke alt og ingenting. Kan jeg risikere at strømmen min får se hva jeg googler før jeg vet ordet av det, eller at jeg blir automatisk geolokalisert når jeg er på steder jeg ikke har lyst til å dele med hele verden? Typen "Ine spikrer paller på Ilseng arbeidskoloni" - som er en av Hedmarks mest kjente steder, fordi det er i denne fengselsanstalten nesten alle fyllekjørere havner. Eller at søk på touchy temaer som"uønsket graviditet", "selvmord",  "luksusfellen", "hvordan skrive CV til ny jobb", "hvordan dumpe kjæresten på 1-2-3" eller lignende kommer direkte ut i nyhetsstrømmen eller kan spores av andre på en eller annen måte.

Browser-hjernevasking: Da jeg i en periode var en av få som faktisk brukte Google Wave (noe flere jeg kjenner har fortsatt med for egen regning selv etter at tjenesten ble nedlagt) syntes jeg at det var et stress å måtte gå inn via Google Chrome, siden min personlige favoritt er Firefox. Det siste døgnet har jeg automatisk og frivillig gått inn via Chrome helt ubevisst og plutselig addet jeg den som min startbrowser sånn uten videre. Noe lignende har vel omtrent ikke skjedd i min verden siden Alta Vista var min livsnerve på internetten og Netscape dets back up.

Foreløpig konklusjon: Google+ går meg fullstendig på nervene (jeg elsker tross alt å hate nye ting i innvielsesfasen) men klarer fortsatt å pirre nysgjerrigheten min tilstrekkelig til at jeg kommer til å gå videre etter vår første, overraskende vellykkede onenightstand. Hvor langt og lykkelig forholdet vårt blir, avhenger av hvor gode de fremtidige delingsfunksjonene blir og hvor lett det blir å holde orden på kretser osv uten at det blir helt meningsløst. Dessuten har både Facebook og Twitter en vei å gå i forhold til optimale mobiltjenester og apper. Men jeg har allerede tilbrakt mer tid på Google+ enn på Facebook og Twitter til sammen de siste 24 timene ...

Hvis Google+ vinner det sosiale medie-mobilkappløpet i overskuelig fremtid, skal jeg skrote min elskede vintageretro-iPhone 3GS til fordel for en Android. Jeg bruker tross alt mobilen som primærkilde til sosiale medier, ikke PC-en (= ork å starte, tar lang tid og er jobbrelatert) og iPaden (= brukes kun til ren underholdning som musikk, spill og levende bilde og av og til for nettsurf når jeg er for lat til å fyre opp PC'en, men den er aldri med ut av huset i hverdagen).

Come with me
Into the trees
We'll lay on the grass
And let the hours pass

8 kommentarer

Undre

01.jul.2011 kl.18:15

Men, Ine, du må komme deg over på en mer fancy bloggplattform! WP eller Posterous f.eks.

Ine

01.jul.2011 kl.19:24

Næh, det gjorde jeg meg ferdig med i gamledager da jeg hadde eget domene og det tok en dag å legge inn scriptet for å få eget kommentarfelt. Ble så ofte frustrert over alle tilpasningene og feilene at det overskygget bloggegleden. Foretrekker derfor et enkelt verktøy som dette så lenge jeg ikke har noen ambisjoner med å blogge.

Pål Joakim

01.jul.2011 kl.20:52

Skrote iPhone 3GS for en Android kan du gjøre uansett. Galaxy S II er så fantastisk at jeg har ikke ord.

Ine

01.jul.2011 kl.21:29

PJ: Jeg har bare sett på den og tatt på den foreløpig. Hvis du er på jobb når jeg er tilbake fra ferie på mandag kan du få 5 min på å overbevise meg.

Undre

01.jul.2011 kl.21:34

Jomen, jomen, det er jo ikke slik lenger! Alt er ferdig og klart til bruk. Du trenger ikke tafse på en eneste kode inne i wp.com! (Du får forresten aldri lov til å tafse på koder i wp.com med mindre du tilbyr dem en neve $$$.)

Come to the dark side, we have cookies!

Ine

01.jul.2011 kl.21:45

Jeg er for lat til sånne ting så lenge jeg får det jeg trenger her.

Undre

01.jul.2011 kl.22:16

Åkej, da. Men husk at vi alltid har kjeks klare!

HanneLK

02.jul.2011 kl.23:49

Veldig bra gjennomgang! Er det ikke typisk at dette kommer i ferien? Jeg har allerede brukt mye på mobildata, for å si det sånn...

Skriv en ny kommentar

Ine

Ine

41, Oslo

Realistisk fatalist og optimistisk pessimist. Blek, anemisk og forvorpen, men noen ganger fattet. Forlanger effektivitet, men også passivitet. Løper etter mitt eget lyse hode. Står stille når det er påkrevd. Liker harmoni under eiketreet, shiny shoes, vann, rød leppestift og mennesker som virker.

Kategorier

Arkiv

hits