Ren plankekjøring

Min lørdagskommentar «På innsida» i gårsdagens papirutgave av Østlendingen, regionavis for Hedmark. Østlendingen har hovedkontor i Elverum, der jeg vokste opp - og Østlendingen var avisen hvor jeg hadde min første faste jobb.

Denne spalten skriver jeg hver fjerde lørdag, som regel med hjelp fra gode venner på Facebook og Twitter (mitt twitternick er @infame), som sjenerøst deler av egne opplevelser, som jeg mikser i en suppe med mine egne.

Kommentaren legges dessverre ikke ut på Østlendingens nettside, derfor publiserer jeg den her. Tittelen på kommentaren er identisk med tittelen på dette blogginnlegget:

Vet du hva "enkling" er? Du trenger ikke føle deg som en kunnskapsløs kop hvis du ikke vet svaret. Det gjør nemlig nesten ingen andre heller, unntatt dem jeg vokste opp med i Leiret. Vi barna i Elverum elsket rett og slett enkling på 70- og 80-tallet. Likevel finner du ingenting om enkling noe sted på internett i dag.

Enkling går ut på å kaste seg på biler i fart, holde tak i det du måtte få tak i et sted på bilens bakpart og skli skosålene av deg etter bilen. Dette gjøres selvsagt aller helst på islagte vinterveier og i nedoverbakke. Det kan være nokså uheldig hvis du glipper taket på feil sted og sklir under bilen eller havner i grøfta.

 

Er du mor eller far, tenker jeg at hårene reiser seg i nakken nå, bare ved tanken på at avkommet holder på med denne risikosporten.

 

Vi enklet gjerne ned den korte, men bratte, bakken like ved Elverum fritidsklubb. Der kunne vi kaste oss på bilene når de kom rundt svingen og måtte bremse opp, bare for å gi gass ned bakken. Det kiler fortsatt i magen av skrekkblandet fryd når jeg tenker tilbake på kicket det ga.

 

Hvis barn og unge i Elverum hadde hatt sosiale medier i mine glansdager, ville trolig enkling vært verdensberømt for lengst. Det ville garantert vært minst 1001 forskjellige Facebook-sider med navn som "Enkling Klæpakverna", "Vi som vil forby eller i det minste gi dødsstraff for enkling", " Oss som synes enkling er verre enn kreft", "Enkling was officially started by Reodor Felgen" osv.

 

Vi ville ha lagt ut bilder av dødsleken vår for å skryte av det. Akkurat slik man gjør på Facebook-siden Planking The Original i dag. Hvor det er over 300 000 medlemmer.

 

Vi som var aktive innen enkling på 80-tallet ler oss skakke inni oss av de som driver med planking nå. Planking er tross alt mest uskyldig moro som selv oldemor kan utføre, med noen få ekstrem-unntak. For noen pingler!

 

Akkurat som at min kjære mormor ler av både enkling og planking. For da hun og hennes søstre vokste opp på Varaldskogen i Kongsvinger rundt andre verdenskrig, balanserte de på gelenderet over brua ved fossefallet i Varaldsjøen - mot betaling fra de andre barna/tilskuerne.

 

Bru-balansering var det nærmeste varaldskogbarna kom sirkus. Og da de små kom gledestrålende hjem til oldemor og fortalte om sine innbringende kunster, fikk de til sin store overraskelse en ørefik i stedet for ros.

 

Hadde mormor hatt sin egen blogg som tenåringsjente, ville hun danket ut sjefsrosablogger Voe så lett som bare det. Det ville vært ren plankekjøring.

 

Har du ikke fått med deg hva farsotten planking går ut på? Planking er rett og slett at en person legger seg på magen med hendene inn mot kroppen på de merkeligste steder, som på turistattraksjoner, på toppen av en gatelykt eller inni en frysedisk på matbutikken osv.

Noe av det viktigste med plankingen er at den blir foreviget, det vil si fotografert og publisert på sosiale nettsteder. Skal man gjøre noe skikkelig utfordrende i 2011, er det tross alt helt utenkelig at man ikke skal spre ordet. Det du gjør gjelds ikke helt, hvis ingen ser det.

Trenden med planking startet i Australia, og har spredd seg til alle verdens kriker og kroker. Og det takket være Facebook, som er jungeltelegrafen, nabokjerringa, kirkebakken, postkontoret, nærbutikken, bussholdeplassen, torget og rådhuset i ett. Facebook er alle sosiale mediers mor, selv om det finnes omtrent like mange sosiale medier på internett som det finnes mennesker på kloden.

Hvor ellers enn på Facebook kan du nå over 700 millioner mennesker på én gang med et vellykket stunt? Det må i så fall være i Kina og India, fordi det er de eneste landene som er større enn Facebook målt i antall innbyggere.

Hva er poenget med sosiale medier hvis man bare skal snakke om tulleting som enkling og planking, tenker du kanskje nå?

Vel, tenk hva sosiale medier kunne gjort for menneskeheten hvis de var oppfunnet på for eksempel 1300-tallet? Hvis alle vennene dine hadde blitt med på Facebook-siden "Vi østerdøler som skyr svartedauden-bergensere som pesten",  ville du nok ha raska på for å sjekke det ut, og garantert funnet ut hvordan du kunne overlevd. Så kunne noen andre ha fortalt det videre på mitt elsklings-sosiale nettsted Twitter, der alle journalistene og PR-folkene og øvrige ordspredere bor.

Dermed kunne 75 millioner menneskeliv vært spart under svartedauden. Akkurat som at mange ble advart om tsunamien i Japan i vinter, eller at de undertrykte fikk spredd ordet om opprøret i de mange gamle diktaturstatene som nå står for fall etter at Egypt gikk av hengslene i januar.

I 2011 er det ikke lenger fantasien som setter grenser. Vi har ingen grenser. I hvert fall ikke i forhold til hvor langt vi kan nå med et engasjement. Sosiale medier har opphevet de gamle grensene.

Du trenger faktisk verken å legge deg flat eller kaste deg etter en bil i fart. Alt du trenger er å kunne stave Google.

Én kommentar

Treborg

13.jun.2011 kl.01:49

Wow!

Ine, dette er saker.

Skriv en ny kommentar

Ine

Ine

41, Oslo

Realistisk fatalist og optimistisk pessimist. Blek, anemisk og forvorpen, men noen ganger fattet. Forlanger effektivitet, men også passivitet. Løper etter mitt eget lyse hode. Står stille når det er påkrevd. Liker harmoni under eiketreet, shiny shoes, vann, rød leppestift og mennesker som virker.

Kategorier

Arkiv

hits