Pugg dette, unngå 17.maistress

Min lørdagskommentar «På innsida» i gårsdagens papirutgave av Østlendingen, regionavis for Hedmark. Østlendingen har hovedkontor i Elverum, der jeg vokste opp - og Østlendingen var avisen hvor jeg hadde min første faste jobb.

Denne spalten skriver jeg hver fjerde lørdag, som regel med hjelp fra gode venner på Facebook og Twitter, som sjenerøst deler av egne opplevelser, som jeg mikser i en suppe med mine egne.

Kommentaren legges dessverre ikke ut på Østlendingens nettside, derfor publiserer jeg den her. Tittelen på kommentaren er identisk med tittelen på dette blogginnlegget:

Har du husket å sjekke at bunaden ikke har krympet fra i fjor? Har du gått inn de nye skoene så du ikke får gnagsår og tror du må amputere begge beina halvveis i toget? Og har du strøket flaggene, skjortene, kjøpt servietter i rødt, hvitt og blått og pugget 17. maiprogrammet så dere ikke går glipp av alt? Og ikke minst, kan du synge både nasjonalsangen og Elverumssangen (eller din lokale nasjonalsang) uten jukselapp?

Hvis du ikke har fått med deg at 17. mai faktisk krever skikkelige forberedelser, inkludert klesalternativer for hele familien - for alle værforhold, er du sannsynligvis enten mann eller barn. Du har trolig også litt dårlig hukommelse og har fortrengt de nasjonaldagene som ble feiret med boblejakke over finstasen eller i knallgul sydvest og dress.

På julaften er i hvert fall butikkene åpne til lunsj, i tilfelle man må ha en nødstrømpebukse eller nødribbe, men på 17. mai må alt som ikke kan kjøpes på en bensinstasjon være i hus i forkant, ellers er du ille ute.

Det blir jo ikke det samme hvis barnet må gå i sjokkrosa crocs og bunad, fordi ingen hadde sjekket at bunadskoene var blitt for små, eller at premien for årets sekke- og potetløp på skolen blir en wunderbaum everfresh og en økonomikanne med spylervæske. Det er faktisk ikke alltid at forandring fryder.

Selv de årene hvor alt er planlagt i god tid og ingenting skal mangle til nasjonaldagen, kan det gå galt. Du bør for eksempel unngå å endre på trofaste tradisjoner.

 I mitt barndomshjem vanket det alltid spekemat, eggerøre, mandelpotet, spinatstuing og flatbrød i hagen etter endte skoleleker på 17. mai. Men et år fant opphavet ut at de ville lage lapskaus i stedet. Maten ble forberedt i god tid før gjestene skulle komme, og en rykende varm kjele med nok mat til å fôre halve Elverum, ble båret ut i hagen. Fordi kjelen var så stor og tung, ble den satt på gresset - uten lokk.

Vår kjære hund Pim, en shetland sheepdog på skarve 6 kilo, var normalt relativt veloppdragen. Men han hadde tross alt aldri før opplevd å bli sluppet ut i hagen alene sammen med et forlokkende matfat av abnorme proporsjoner. I løpet av minutter hadde han spist opp omtrent halvparten av innholdet i lapskauskjelen, ja, sikkert omtrent doblet sin egen vekt.

Imponerende for en så liten fyr, for så vidt, men svært upraktisk når det var dagens middag på selveste nasjonaldagen. Det sømmer seg liksom ikke helt å servere halvspist lapskaus med hundesikkel og et og annet brunt hår på en sådan dag. Redningen ble Basthjørnet bensinstasjon, som ved et mirakel hadde noen pølsepakker igjen i kjøledisken. Mens vi spiste grillpølser, sto Pim inntil hekken og kastet opp som en annen russ.

Etter den 17.maien var det ingen som våget seg på alternativer til spekeskinkemenyen igjen. Vi hadde jo smertelig fått erfare at ved å rikke ved tradisjonene, kan alt ufortsett skje. Det er nesten like utenkelig som en 17. mai uten is, russ og korpsmusikk. 

Egentlig er det litt overraskende at det ikke bare er pensjonister som spiller I korps. Det er tross alt de som er genuine A-mennesker og står opp frivillig lenge før Østlendingen kommer i postkassa om morgenen, og det selv om de ikke er tvunget opp av verken jobb eller skole. 

Min mormor hadde for eksempel vært ideell i et korps, hun står opp omtrent når Ungdommen Nå Til Dags legger deg etter en fest, er utholdende, blid, så godt som rynkefri, har høy underholdningsverdi og er minst like entusiastisk som en 7 år gammel korpsaspirant.

En av de viktigste oppgavene til et korps er tross alt å stå opp før en eneste hane i Hedmark galer, enten det regner, hagler, blåser mild orkan eller snør, fordi de må spille ved kransenedleggelse påminnesmerker og bautaer over hele fylket. Ingen krans uten nasjonalsangen.

Det er tross alt korpsene som slår an tonen når kongen ikke er invitert. Kanskje ikke alltid like klokkeklart klokken 6 om morgenen med stivfrosne fingre og klissvåte noter, men alltid like rørende. Selv det vi ikke kan utstå resten av året, blir rørende på 17. mai. Er du uenig i det, bør du nok tilsette litt mykningsmiddel rundt hjertet ditt.

Korpsene er en mer naturlig del av den norske folkesjela enn brunosten. Og selv de som misliker korpsmusikk sterkt i de fleste andre sammenhenger, blir myke i blikket når de kommer marsjerende med alle skoleklassene hakk i hæl.

17.maitoget er som en eneste stor catwalk. Dere som har bunad er de eneste som er sikre, så lenge stakken fortsatt passer og søljene er nypusset, kan du puste trygt ut. Det er verre med alle oss andre som ikke var så heldige å få bunad til konfirmasjonen og heller ikke har fått somlet oss til å kjøpe det siden. Vi må ha nytt antrekk til nasjonaldagen hvert år. Det burde egentlig stå i grunnloven at det er påbudt.

Når man er voksen, skal man gjerne være litt konservativ og rød, blå eller hvit, uten for dyp utrigning eller med 15 cm stiletter, man skal være ordentlig med stor O. En borger.

Også er det viktig at du husker å ta med deg følgende livsnødvendigheter på vei ut for å se barnetoget, borgertoget og russetoget: gnagsårplaster, ekstra strømpebukser, nål og tråd i tilfelle noen mister en knapp, hårspray, frostvæske. Kleenex, boblejakker, støvler og solkrem til hele familien, mobil, husnøkler, program for dagen, vannflaske, solbriller, paraply, hostesaft, smertestillende, leppestift og et kamera med nytømt minnekort og fulladet batteri. En spekeskinke er også hendig å ha med til enhver tid, for noen kan alltids komme og rappe maten din når du minst venter det. Husk at du også må få plass barnas instrumenter når dagens korps-økt er overstått.

Vi  17.maiveteraner anbefaler derfor veske med hjul for alle nybegynnere med eventuelle ryggproblemer.

Riktig god 17.mai -  og ikke glem å lytte til den brusen som var din barndomssang.

 

(PS! Det er en grunn til at jeg selv feirer 17. mai med å gå i tog rundt bassenget i jobbens feriehus på Gran Canaria)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ine

Ine

41, Oslo

Realistisk fatalist og optimistisk pessimist. Blek, anemisk og forvorpen, men noen ganger fattet. Forlanger effektivitet, men også passivitet. Løper etter mitt eget lyse hode. Står stille når det er påkrevd. Liker harmoni under eiketreet, shiny shoes, vann, rød leppestift og mennesker som virker.

Kategorier

Arkiv

hits