Den stille uke, du liksom

Min lørdagskommentar «På innsida» i gårsdagens papirutgave av Østlendingen, regionavis for Hedmark. Østlendingen har hovedkontor i Elverum, der jeg vokste opp - og Østlendingen var avisen hvor jeg hadde min første faste jobb.

Denne spalten skriver jeg hver fjerde lørdag, som regel med hjelp fra gode venner på Facebook og Twitter, som sjenerøst deler av egne opplevelser, som jeg mikser i en suppe med mine egne.

Kommentaren legges dessverre ikke ut på Østlendingens nettside, derfor publiserer jeg den her. Tittelen på kommentaren er identisk med tittelen på dette blogginnlegget.

Here it goes:

Frihet i en liten eske. Det er en helt naturlig grunn til at det ikke var påbudt med sikkerhetsbelte i baksetet på biler på 70-tallet. I hvert fall i påsken. For rekk opp hånda alle som ikke satt som støpt, eller i det minste som sild i tønne i påskeutfarten. Skulle man på påskefjellet, eller bare en skarve påskedagstur til Oslo eller Sverige, ble det pakket som om man måtte flykte fra et krigsherjet land. Vi hadde jo verken søndagsåpne butikker eller Brustad-bu.

Det var bare å trekke pusten, sitte rolig og la seg omslutte av skismurning, lampeparafin, cirka 60 klesskift for sikkerhets skyld, ski med altfor lange staver, påskekos og rundt 999 egg per dag per person. Ingenting er tross alt verre enn å gå tom for egg i påsken. Det lærte mamma oss tidlig. Kanskje det er derfor jeg fremdeles blir stressa hvis jeg ikke har egg i kjøleskapet, selv om det overraskende ofte ender med at eggene må kastes fordi de går ut på dato.

Sistemann er en kylling. Når vi trodde at både bilen -  og den alltid tilhørende tilhengeren på våre ferieturer - var stappfull, var det alltid plass til noen kartonger ekstra med egg. I dag sier man at en viss kaffetype kurerer gruff. På den tiden var det åpenbart egg som gjorde nytten. Egg og Solo, rettere sagt. Den dag i dag tror jeg at Solo egentlig er en sunn styrkedrikk, for det var den eneste brusen som var fullstendig akseptabel å drikke så mye man ville av. For bare Solo er Olos - og gjør gult kult. Det føles nesten blasfemisk å bytte den ut med andre brustyper, selv om jeg ikke kjenner noen som vedkjenner seg at de drikker Solo utenom i påsken.

Fjols til fjells. Vel pakket og på vei til hytta i Trysil, tok det aldri mange meterne før vi havnet midt i en endeløs kø av biler som vi alle trodde tilhørte Oslo-folk. Dette fikk jeg forsåvidt bekreftet påsken i fjor, da bilturen fra Oslo til Elverum tok over fem timer på grunn av en helt vanvittig kø som begynte lenge før Nebbenes. Jeg har aldri følt meg lenger unna påskekosen og påskemorgen som slukker sorgen enn de ufrivillige timene jeg tilbrakte i Eidsvoll-traktene påsken 2010. Selv om poenget er at man skal på påskefjellet og egentlig ikke skal rekke noe som helst annet enn den forbaskede kosen. Ting som tar lengre tid enn normalt er så frustrerende først og fremst fordi man ikke vet hva som skjer i den andre enden. Er det en bilulykke, er det bare noen dustemikler som kjører sakte på gjørs, eller kanskje veien er lagt om uten at noen husket å si ifra om det? Påskeutfartskøen er som å kjøre rett inn i en episode av den skumle tv-serien Twilight Zone som gikk på Sky Chanel på 80-tallet. Du vet aldri hva som skjer rundt neste sving, annet enn at du må leve med uvissheten.

Hele byer lagt øde? Kølivet til tross, så kan jeg ikke erindre at vi noensinne var hjemme i Elverum en eneste påske i oppveksten. Det måtte kos til, og det fikk man først og fremst på fjellet. Det visste jo alle, til tross for at det gikk rykter om at Elverum faktisk ikke var helt folketomt selv på påskeaften.

Som en nødløsning ble det etter hvert mulig å skulke unna noen fjelldager for å dra til favorittgrandtante Anita på Varaldskogen utenfor Kongsvinger. Der fant jeg roen alene i sauefjøset, og har aldri følt meg mer voksen verken da eller nå. Lamming og påske var noe av det aller fineste. Slik lærte jeg at sauer er mye mer enn ålreite dyr, og at jeg ville bli veterinær når jeg ble stor - men den drømmen glapp visst et sted på veien. Kanskje omtrent da jeg lærte å steke mitt første perfekte lammelår selv.

Men nå er det på tide å røpe hva det aller beste var med påskeutfarten i gamledager. Jo, det var at det alltid var vår når vi kom hjem igjen fra hytta på fjellet. I det minste hadde snøen i hagen begynt å smelte, og i Hamar vokste det tulipaner i blomsterbedene. De var tross alt lysår foran Elverum i vårstemning. Vi misunte hamarsingene våren mest av alt, kanskje til og med enda mer enn at de hadde både Mjøsa, og de urbane kjennetegnene egen Hennes & Mauritz-butikk og kino med mer enn én sal. Men Hamar hadde i hvert fall ikke Basthjørnet bensin og (nå nedlagte) gatekjøkken, som for oss elverumsinger er det ultimate tegnet på sivilisasjonen.

Som voksen foretrekker jeg å være «alene» i en, for Oslo å være, nesten folketom by, eller å dra til en nesten øde øy hvor det er mer komfort enn mennesker, null køer og en endeløs stabel med gode bøker i papirformat. Da lever jeg etter disse reglene:

 Fjellvettreglene for fjellvegrere
(dessverre ikke kvalitetssikret av Den Norske Turistforening eller Severin Suveren)

1. Legg ikke ut på langtur uten nok egg.
2.
Husk å ta med mobilen, så du kan twitre hvor du går.
3.
Vis respekt for vær-appen.
4. Vær rustet mot kjedsomhet og sult, selv på korte turer. Stapp alltid bilen så full som mulig, inkludert det utstyret som ferien krever (altså alt du er vant med av komfort hjemmefra).
5. Lytt til erfarne påskekrim-opplesere.
6. Bruk GPS, men ikke glem at du faktisk må lære hvordan den brukes før turen starter.
7. Gå ikke alene uten lomma full av godis og Nintendo DS.
8. Vend i tide, det er ingen skam å snu fordi du får sjokoladekick.
9. Spar på kreftene, og grav deg ned under dyna med en god bok om nødvendig.

God påske -  uansett hvor og hvordan du feirer den!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ine

Ine

41, Oslo

Realistisk fatalist og optimistisk pessimist. Blek, anemisk og forvorpen, men noen ganger fattet. Forlanger effektivitet, men også passivitet. Løper etter mitt eget lyse hode. Står stille når det er påkrevd. Liker harmoni under eiketreet, shiny shoes, vann, rød leppestift og mennesker som virker.

Kategorier

Arkiv

hits