Da bygda erobret verden

[Dette er min første lørdagskommentar i Østlendingen, som også var min første arbeidsplass i medieverdenen i 1994. Denne kommentaren sto på trykk i papiravisa 13. november 2010. Tittelen på blogginnlegget = tittelen på kommentaren. Leiret = sentrum i Elverum. Leirsing = menneske fra Leiret. Elvis er ikke død, det er forkortelse for Elverum videregående skole]

Da jeg som 10-åring flyttet til Elverum i 1979, var kultursjokket formidabelt. Både for leirsingene og meg. Omtrent slik det nok føles i dag hvis man skulle ta seg en svipptur fra Leiret til månen. Det er ikke bare to forskjellige verdener, men to planeter. Jeg kom nemlig som innflytter fra Stockholm. Det var litt nærmere Østerdalen enn Syden, men likevel enda rarere enn å komme fra Hamar.

Ikke kledde jeg meg som folk, og de andre trodde jeg var svensk på ordentlig, slik at de Prima Vera-gaulet til meg i ett kjør: «Svenske Faen - så lykkelig i Sverige». Det var ingen innvandrere på Frydenlund skole, ingen kjente noen som hadde stått frem som homofile, veldig mange av mammaene våre var hjemmeværende, kun to i klassen hadde skilte foreldre (mens det i Stockholm var omvendt), matbutikkene stengte klokka 17, bensinstasjonene solgte bare bensin, og det mest eksotiske vi fikk å spise som lørdagskos var meksikansk gryte fra Toro eller pommes frites med gastromat fra Kylllinggrillen. Og den som drakk kjøpsprit i stedet for hjemmebrent, var en soss.

Hele mitt verdensbilde ble snudd opp ned. Jeg ble rett og slett fortvilet når ingen skjønte at jeg liksom skulle forestille å være moderne kledd, ja, rent ut en trendy 10-åring. For i Leiret gikk alle fortsatt i slengbukser, mens mine var vide over låret og smale rundt ankelen. Verden banket ikke på via internett, og jeg fant ikke en eneste artikkel i Østlendingen om internasjonal mote slik den så ut utenfor stedet der Glommen bred seg baner. Blant furu og blant graner, der jeg fikk mitt hjem.

Elverum ble likevel raskt også hele min verden. Ikke minst takket være verdens beste klasseforstander Mia, og de to venninnene som kom uoppfordret og ringte på døra mi første kvelden og spurte om jeg ville leke fordi jeg var ny. Fra da av levde resten av verden sitt eget oppjagede liv et sted der ute, mens vi levde vårt i ro og mak, uten så mange andre impulser fra den store verden enn 10 i skuddet, Derrick og SVT. Inntil vi fikk Sky Channel!

Da vi endelig fikk mast oss til å få kabel-tv, åpnet det seg en helt ny verden, som boblet over av musikk, mote og mangfold. Det tok bare rundt et kvarter før gutta i klassen gikk over fra bolleklipp til å style håret spikerrett opp med hårgelé, akkurat som Sky Channels tøffeste programleder: Pat Sharp. Vi jentene fantaserte om å gifte oss med Pat når vi ble store - slik at vi kunne flytte inn i nabohuset til Buckingham Palace og vinke til prins Charles og hans moteprinsesse Lady Di.

På den årlige klasseturen til Oslo den høsten, var det ikke lenger like lett å se på Karl Johan at vi var bønder i byen. Vi hadde tross alt fått kabel-tv og snappet opp hva som var moderne både i Oslo og London. Det eneste vi trengte å bekymre oss for, var å prøve å huske at vi ikke måtte si «gørmye» og «kute» høyt i Oslogryta, siden dialekta kunne røpe at vi var annerledes. Fra en annen verden. Den verdenen som Ole Paus så nesevist kalte «en grøft litt til høyre for Hamar et sted», og som vi elsket så høyt. Vår eneste ene verden. Også kabel-tv.

Men kabel-tv ble ikke nok i lengden. Pat Sharp ble byttet ut med MTV, og selv om vi fikk et kjøpesenter i hver ende av Storgata, kjente vi utferdstrangen jage i kroppen idet vi fikk vitnemålet fra Elvis i hånda. Noen ble igjen, for vi kunne tross alt ikke tømme Leiret helt. Resten forsvant. Vi mistet kontakten.

Inntil noe som overgikk Sky Channel kom til Elverum: Facebook. Endelig møttes vi igjen, på det nettstedet som er så stort at det er verdens tredje største land målt i innbyggertall etter Kina og India. En «add meg» her og en «poke» der, og dermed krympet verden til noe håndterbart igjen.

Elverum har flere innbyggere til sammen i sosiale medier enn det er i Elverum kommune. På Facebook kan vi avtale på impuls å ta en kopp kaffe med en barndomsvenninne vi ikke har sett siden Ompakara slo igjennom, fordi vi ser på statusoppdateringen at hun er i nabolaget akkurat nå. På Facebook kan vi se at vi har lik musikksmak som en vi ikke har snakket med siden 9. klasse og legge ham til på musikktjenesten Spotify så vi kan mimre over Pat Sharp samtidig som vi kan oppdage ny musikk sammen, fordi vi begge kan se hverandres musikkarkiv på nettet. Nå vet jeg dessuten at Frydenlund skole er den mest internasjonale i Elverum, med elever fra flere titalls land, og at ildsjelene i Elverum kjemper både for «Ja til gågate» og «Stig Inge Bjornebye Appreciation Society». Hvorfor? Fordi de har egne grupper på Facebook, selvsagt.

Facebook forsterker røttene våre og gir oss daglig kontakt med det vi kom fra. En flik av Elverum hvorenn vi er, og med hjerterom for hele verden.

Den gang, da jeg så verden fra pikerommet i andre etasje i Frydenlundveien, så jeg aldri lenger enn inn vinduet hos naboen. På gode dager så jeg kanskje toppen av kirkespiret til Elverum kirke. På pikerommene i Hedmark nå, ser man hele verden, og man trenger ikke engang løfte blikket fra skjermen. Internett har visket ut forskjellene mellom by og land og utland.

Herregud så glade vi bør være for at internett er kommet for å bli.

[Tusen takk til Lill og Linda Joachime for hjelp]

 

PS! Har du innspill til ting og tang du synes jeg bør skrive om i fremtidige Østlendingen.-kommentarer, rop ut, enten her eller på Facebook eller Twitter (nick: infame) eller edb-post: inetreskje @ gmail . com

Én kommentar

Frøken Olsen

15.nov.2010 kl.19:59

Så utrolig bra skrevet! Mer! Mer!

Skriv en ny kommentar

Ine

Ine

41, Oslo

Realistisk fatalist og optimistisk pessimist. Blek, anemisk og forvorpen, men noen ganger fattet. Forlanger effektivitet, men også passivitet. Løper etter mitt eget lyse hode. Står stille når det er påkrevd. Liker harmoni under eiketreet, shiny shoes, vann, rød leppestift og mennesker som virker.

Kategorier

Arkiv

hits